OSS I MELLOM
Jeg vokste opp på starten av 2000-tallet, på et lite tettsted i Nord-Norge, og helt uten skeive forbilder. Det lille man så av skeiv representasjon var ofte lite mangfoldig, basert i storbymiljøer og bygget på stereotyper jeg ikke kjente meg igjen i. Nå i ettertid undres jeg over om jeg ville kommet ut tidligere om jeg vokste opp i en by. Jeg sitter med en følelse av at mye har skjedd bare siden jeg var tenåring, men er det egentlig lettere å være ung og skeiv på bygda i dag?
I to måneder har jeg kjørt Norge rundt og besøkt alle landsdelene for å møte ungdom som på forskjellige måter bryter med normer for kjønn og seksualitet - og som bor i distriktene. En frase som går igjen i de fleste fortellingene er at «alle kjenner alle», og en følelse av at alt du gjør blir observert. Et sted med få mennesker, stor sladderkultur og lite synlig mangfold gjør det vanskelig for mange å føle at de kan være seg selv, og gir lite rom for å utforske og finne ut av egen identitet uten at et helt lokalsamfunn allerede har satt et stempel på deg.
Målet med prosjektet er å normalisere skeiv kjærlighet og identitet, øke synligheten og å få frem nyansene i det skeive miljøet – også de som bor utenfor byene.
